Gud har sin glede i oss

2. søndag i det alminnelige kirkeår (C)

Det første vi kan legge merke til i dag er at forrige søndags evangelium, om Jesu dåp; dagens evangelium om bryllupet i Kana; og neste søndags evangelium, om Jesus som i Åndens kraft står fram i synagogen i Nasaret, fint korresponderer med de tre første lysets mysterier i rosenkransbønnen: Jesus døpes i Jordan, Jesus fremstår under bryllupet i Kana, Jesus forkynner Guds rike og kaller til omvendelse. Det alminnelige kirkeåret, i dag markert med grønn liturgisk farge, følger jo Jesu treårige, offentlige virke, fra han ble døpt i Jordan. Dette virket kulminerer i Jerusalem, med hans død og oppstandelse, og ved Den Hellige Ånd fortsetter han å virke i historien.

Nettopp hans oppstandelse, og det at han sender oss sin hellige Ånd, indikerer at hans vandring ikke har stoppet opp, men gjennom kirkeåret vandrer han med oss, og vi med ham. Derfor kan også denne korrespondansen med lysets mysterier i rosenkransbønnen være en liten oppfordring til oss alle, om å gripe rundt dette lille bønnekjedet. På den måten kan vi minnes helt konkrete hendelser i Jesu og Marias liv for hver dag som går. Den grunnleggende kristne erfaringen, at Jesus vandrer med oss, blir med en gang tydelig når vi minnes hans og Marias gleder og lidelser, deres herlighet, og det lys Kristus er for vår tilværelse.

Med det sagt, kan vi også lettere nærme oss det lysets mysterium som Kirkens liturgi inviterer oss til å delta i denne søndagen. Jesus fremstår under bryllupet i Kana og åpenbarer for første gang sin herlighet for at disiplene og vi skal komme til tro på ham. Vi kan ikke løsrive oss fra første lesning, hentet fra Jesajas bok, som så tydelig legger an bryllupsmotivet for denne søndagen: Som en ung mann tar en jomfru til ekte, slik vil din Skaper ekte deg. Som brudgommen fryder seg over sin brud, skal din Gud ha sin glede i deg.

Jesaja profeterer også om hvordan dette skal skje, og viktigst av alt, gjennom hvem. Det er den Rettferdige, som stråler som morgenrøden. Frelseren, som flammer som en fakkel. Jesus oppfyller profetiene, når han nettopp velger en bryllupsfest for å åpenbare seg. Han er den Rettferdige. Han er Frelseren. For å forstå dybden av denne handlingen, når han forvandler vann til vin, må vi kanskje trekke veksel på Jesajas profeti ytterligere. Ifølge Jesaja betyr den Rettferdiges fremtreden et klart skille for folket. Et før og etter. Før var folket «den forlatte», og jorden «ødemark». Etter er folket Guds «kjæreste», og jorden «ektehustru».

Under bryllupet i Kana signaliserer Jesus helt klart at dette før og etter ikke skjer helt enda. Øyeblikket for det er «hans time», korsets time, men hans time var enda ikke kommet. Samtidig signaliserer han gjennom vinunderet at det blir en total forvandling. Ikke bare blir vannet til vin, det blir til den gode vinen. Ikke bare vannet forvandles, men selve bryllupsfesten forvandles. Fra mangel på vin, som Guds Mor klaget inn for sin sønn, og som utvilsomt kunne endt med en pinlig situasjon for brudgommen, er det hele seks vannkar som blir til vin. 500-600 liter vin er ikke så rent lite. Kjøkemesterens liv blir også forandret, for ikke bare er det mer vin, men det er den beste vinen. Det er noe helt nytt for ham. Andre kommer med dårligere vin når alle er beruset, men her er den beste tydeligvis spart til slutt.

Alt dette som skjer oppsummerer Johannes med å fastslå: Dette første jærtegn gjorde Jesus i Kana i Galilea. Hvor stor gleden enn ble for brudepar og gjester; hvor stor forvandlingen enn var, så er det kun et lite signal om den forvandling som ventet oss mennesker ved foten av korset, i Jesu time, og ved den åpne grav. Denne forvandlingen bærer vi med oss fra dåpen, som gjør at det er et helt konkret «før og etter» i våre egne liv: fra unåde til nåde; fra fordømt til forløst; fra «ikke-folk» til Guds barn.

Vender vi tankene tilbake til rosenkransen, så kan vi oppdage at den nettopp er et helt konkret hjelpemiddel til å la denne forvandlingen komme til uttrykk i vår hverdag. Når vi endatil hører hvordan Maria i dagens evangelium er den som ikke bare har en dyp forståelse av at hennes Sønn er Frelseren, men at hun også ber Jesus om vin til bryllupsfesten, så er hun også vår følgesvenn og går i forbønn for oss. Når vi griper til rosenkransen ber vi om hennes forbønn slik at vi ikke skal gå tom for Guds forvandlende nåde. At Gud skjenker oss sin nåde betyr at han vandrer med oss og har sin glede i oss, i våre liv og vår hverdag.

p. Hallvard Thomas Hole ofm

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s